Cecilie Nilsen
•
Anleggsbas
– Jeg ble tipset om å søke lærlingplass hos Opshaug og det har jeg ikke angret på. Der er skikkelig mange kjekke folk og jeg trivdes så godt at jeg utsatte utdanningen jeg hadde tenkt å søke på etter fullført lærlingtid, forklarer Cecilie.
I løpet av disse syv årene har hun lært å kjenne bransjen fra innsiden. Hun har kjørt dumper og hjullaster, lagt rør og jobbet med koordinering i store og små prosjekter. Fra å være håndmann har hun gått gradene, og i dag jobber hun som anleggsbas. Det gir et unikt utgangspunkt når hun til høsten tar sats og begynner på utdannelsen for å bli byggingeniør innen anlegg.
– Det var så kjekt å jobbe, men nå passer det fint å fullføre planen min. Nordøyvegen er snart ferdig og jeg har fått følge prosjektet fra start til slutt. Den erfaringen har jeg vokst mye på. Det har vært utrolig lærerikt! På et så stort prosjekt er det mange ting som skal stemme og det har vært kjekt å få koordinere arbeidet sammen med så mange ulike samarbeidspartnere, forteller hun.
Koordineringen har ikke bare handlet om arbeidsoppgavene til gjengen i Opshaug, men også bestilling av nødvendig materiell i tillegg til egne oppgaver med rørlegging.
– Jeg er veldig takknemlig for mulighetene jeg har fått i Opshaug. Det er en utrolig raus gjeng som er veldig gode på tilrettelegging. Små ting som muligheten til å ta oppdrag nærmere hjemme når man har små barn er ting som utgjør en stor forskjell i hverdagen til folk, forklarer Cecilie.
Nå går anleggsbasen altså ut i permisjon for å bli byggingeniør. Daglig leder, Thorstein Sten Gjerde, håper at hun ønsker å komme tilbake igjen og forteller om en imponerende innsats.
– Cecilie har vært en sterk ressurs i Opshaug og vi ønsker henne lykke til med utdannelsen. Vi håper selvfølgelig at våre veier krysses igjen, men det velger hun helt selv når hun er ferdig. Uansett tror vi at hun går en spennende karriere i møte, sier Thorstein.
– Jeg kommer virkelig til å savne alle folka. Hverdagen ute i felt der man må ta ting på sparket og løse utfordringene når de kommer blir en stor kontrast til livet på skolebenken, men dette er bare starten på neste kapittel, avslutter Cecilie.